Fargen på tennenes farge er en av de mest tydelige indikatorene på helsen i munnen og av den estiske fremtoningen av den orale hulen. I motsetning til hår- eller øyenfarg, som er ganske stabile, kan tennenes farge endre seg ganske mye gjennom livet. Det finnes mennesker hvis tenner er hvite og til og med glitrende, mens andre har tenner i en rekke farger som gul, grå eller til og med brun. Endringer i tennenes farge er en manifestasjon av gener, emalje- og dentin- sammensetning, aldring, livsstil, munnhygiene, medisinske problemer og miljøpåvirkninger.
Det er svært nyttig å forstå tannfarging, da det gjør oss i stand til å gjenkjenne grensene mellom naturlige egenskaper, sykdomssymptomer og forbedringer som kan oppnås av tannlegen.
Biologiske aspekter ved tennenes farge
Det visuelle inntrykket av tannen er sterkt avhengig av følgende to hovedstrukturer:
- Emalje: Den ytterste beskyttende laget, dannet av hydroksyapatittkrystaller. Emalje har en svakt gjennomsiktig natur og gløder med lyset som faller på den.
- Dentin: Lageret som ligger under emaljen, består av tubuli og organisk materiale. Dentin har i de fleste tilfeller en gulaktig eller gråaktig tone.
Den naturlige nyansen av tennene er et resultat av samspillet mellom emalje og dentin med lys. Tennes utseende vil virke hvitere når emaljen er tett og godt mineralisert. Hvis emaljen har lav tykkelse, vil dentinlaget bli mer synlig, og nyansen vil bli mørkere. Derfor kan til og med de sunneste tennene ha ulike farger.
Genetikk og arvelige egenskaper
Genene bestemmer egenskapene til emalje og dentin, som blant annet tykkelse, gjennomsiktighet og mineralsammensetning. Akkurat som øye- eller hudfarge arves, er også den naturlige nyansen av tennene arvelig. Forskning viser at gener knyttet til amelogenese har stor innvirkning på utviklingen av emalje, og at emaljen bestemmer sin endelige farge og struktur.
Individer med tynn emalje kan oppleve at tennene ser «gule» ut selv under perfekte forhold uten flekker eller infeksjoner. Dette er imidlertid ikke et tegn på dårlig hygiene, men en genetisk variasjon av normaltype.
Aldringspåvirkede endringer i tannfarge
Noen mekanismer er involvert når tennene blir mørkere med alderen:
- Tynnere emalje – Emaljen slites gradvis ned, blant annet pga. erosjon fra syre og børsting.
- Mer dentineksponering – Den gule dentinen under emaljen blir mer synlig etter hvert som emaljen blir tynnere.
- Microsprekker i emaljen – Disse sprekkene kan bli en kilde til pigmenter fra mat og drikke, noe som gir mørkere nyanser.
- Korning av pulpakammer – Pulpakammeret krymper med alderen, og dermed blir intern lysgjennomgang redusert, noe som gjør tennene mørkere.
Dette forklarer også hvorfor mange eldre har et mørkere eller mer gult smil, selv om de tar godt vare på munnhygienen.
Eksterne flekker: Overflatefarging
Livsstil spiller en stor rolle i dannelsen av eksterne flekker på emaljen. Noen av vanlige årsaker inkluderer:
- Tobakkprodukter – Nikotin og tjære er ansvarlige for de mest vedvarende brune eller svarte flekker.
- Chlorogene drikker – Kaffe, te, rødvin og cola er sure og inneholder pigmenter som lett kan feste seg til emaljen.
- Matvarer med sterke fargestoffer – Som bær, soyasaus og karri kan ha flekkdannende stoffer som setter seg på tennene.
- Plaque og biofilm – Bakteriell biofilm som dannes ved dårlig munnhygiene kan være en kilde til chromogener, og derfor blir flekkene dypere.
Dentalt behandling av profylakse (skaling og polishing), som er den mest effektive og sikreste metoden, blir valgt for å fjerne slike flekker.
Indre misfarging: Innenfor tannen
Indre misfarging er en tilstand hvor dentin og pulpa er påvirket og ikke kan fjernes ved børsting. Hovedårsakene er:
- Tetracyklinfarging – Bruk av antibiotika under utviklingen av tennene kan føre til permanente grå eller brune flekker.
- Dental fluorose – Hvis for mye fluorid inntas i løpet av de første seks årene av livet, vil tennene ha hvite striper eller brune flekker.
- Pulpanekrose eller traume – Intern blødning og vevsødeleggelse som følge av skade eller infeksjon kan gjøre en tann lysere.
- Emalje hypoplasi – Defekter i emaljeutviklingen under vekst kan gi uregelmessig farge og gjennomskinnlighet.
- Systemiske sykdommer – Eksempler på arvelige tilstander som påvirker tannfarge og struktur, som dentinogenesis imperfecta.
Indre misfarging kan være et større problem, og slike tilfeller løses vanligvis med bruk av veneers, kroner eller intern bleking.
Munnhygiene og forebygging
Rutiner for munnhygiene er en av de viktigste faktorene som påvirker tennenes utseende over tid. Grunnlaget for forebygging av eksterne flekker er regelmessig børsting med fluorpasta, bruk av tanntråd og regelmessige besøk hos tannpleier. En plakkfilm som ikke fjernes helt vil utvikle tannstein (kalsiumavleiringer) som kan tiltrekke pigmenter, og dermed vil tennene få en gul eller brun farge.
Ved å følge evidensbaserte munnhygieniske rutiner oppnår man begge deler: God tannhelse og forbedret estetikk.
Medisinske og miljømessige faktorer
Det finnes faktorer utenfor og innenfor kroppen som kan føre til endringer i tannfarge over tid:
- Chlorhexidin-munnskyll – Bruk over lang tid kan føre til brune eksterne flekker.
- Stråling eller kjemoterapi – Begge kan endre strukturen i emalje og dentin, noe som påvirker fargen.
- Næringsmangler – En kost med lavt inntak av kalsium og vitamin D kan gjøre emaljen svak og miste gjennomsiktigheten.
- Høyt mineralinnhold i vann – Denne kan være en kilde til fluorose hos barn.
Slike faktorer gir tannleger nødvendige indikasjoner for å foreta riktige undersøkelser før behandling av eventuelle fargeendringer starter.
Profesjonelle behandlingsalternativer
Her er hva tannleger kan tilby som løsninger for å håndtere tannfarging:
- In-office bleking – Påføring av peroxide-basert blekemiddel under strenge betingelser for å oppnå raske resultater.
- Hjemmeblekingssett – Pasienten får tilpassede skinner for trygg bleking hjemme.
- Tannfasader – Lag av porselen eller kompositt som fungerer som ytre lag på de fremre tennene.
- Tannbonding – En tannfargede harpiks påføres direkte på tennene og formes for å matche den naturlige fargen og teksturen.
- Kroner – Fullverdige restaureringer for både alvorlig flekkete estetikk og strukturelle problemer.
- Komposittbonding – Bruk av harpiksmaterialer for å maskere lette misfarginger.
- Intern bleking – Kun for ikke-vitale tenner som har blitt mørkere pga traumer eller rotfylling.
Hver behandling må skreddersys ut fra pasientens helsetilstand, med fokus på sikkerhet og langvarig resultat.
Forebygging: Beskyttelse av naturlig tannfarge
Den viktigste pleien, og den første strategien for et lyst smil, er forebygging. Nøkkeltrinnene er:
- Børst tennene to ganger daglig med fluorpasta.
- Bruk tanntråd eller interdentalbørster daglig.
- Begrens mat og drikke som gir flekker, som kaffe, te, rødvin og flekkbærende mat.
- Slutt å røyke eller bruke tobakk.
- Drikk pigmentert drikke med sugerør for å redusere kontakt med tennene.
- Gå til tannpleier for profesjonell rengjøring annenhver til sjette måned.
Forebyggende tannpleie er grunnlaget for sunn munnhygiene og krever mindre kosmetisk intervensjon.
Konklusjon: Tannfarge som en indikator for helsetilstand
Den individuelle tannfargen er den nærmeste representasjonen av en person, som illustrerer den komplekse samspillet mellom genetikk, anatomi, livsstil og helse. En gulaktig eller mørkere nyanse er ikke nødvendigvis et tegn på dårlig hygiene – det kan bare være en naturlig nyanse. Likevel kan vedvarende misfarging indikere underliggende problemer. Heldigvis tilbyr moderne tannlegekunnskap trygge og evidensbaserte behandlinger for både helse og estetikk. Gjennom en kombinasjon av forebyggende behandling og profesjonell veiledning får pasienter mulighet til å opprettholde et sunt smil.
Referanser
- Joiner A. Tooth colour: A review of the literature. Journal of Dentistry. 2004;32(suppl 1):3–12.
- Watts A, Addy M. Tooth discolouration and staining: A review. British Dental Journal. 2001;190(6):309–316.
- Sulieman M. An overview of tooth discoloration: extrinsic, intrinsic and internalized stains. Dental Update. 2005;32(8):463–471.
- Ellwood RP, Fejerskov O. Clinical studies on fluorosis. In: Fejerskov O, Kidd EAM (eds). Dental Caries: The Disease and Its Clinical Management. Wiley-Blackwell; 2008.
- Carey CM. Tooth whitening: What we now know. Journal of Evidence-Based Dental Practice. 2014;14 Suppl:70–76.
- ten Cate JM. Current concepts on the theories of the mechanism of action of fluoride. Acta Odontologica Scandinavica. 1999;57(6):325–329.
